Nede i kjelleren..

I hjemmet mitt har vi masse glede. Forrige helg kjøpte jeg en spisestue på loppemarked. Den ble hel nydelig hjemme hos oss. Vi har kost oss li lag med middager, og kortspill. Endelig har jeg fått det som jeg ønsker meg. et samlingspunkt. en plass vi kan sitte å prate i lag. Det hadde jeg virkelig behov for. Det har vært tøft å være uten synes jeg.  Dette med å samles i rundt bordet er helt uvurdelig. jeg har muligheten igjen til å sitte i lag med ungene. Der de kan fortelle om sin dag og sin opplevelse av sitt liv og verden i rundt den. Det er verdifult for dem også. Tenk hvor mange som ikke har tid til det. Jeg har tid, men vi hadde ikke et koselig sted. Det ble så hyggelig hjemme hos oss nå. Pcn og den store pulten satte vi oppe på loftet. Da ble det plutselig plass. Jeg er så takknemmelig for det og at ungene mine hjelper til så godt som de gjør hjemme nå. Fordi jeg er jo blitt mye sykere etter jeg har begynt å studere. Jeg har ikke kontroll på skikkeligvis på tastene, og hodet greier ikke å tenke. Det er sikkert forbigående, men har hatt det slik i to mnd nå. Jeg ligger mye mere og greier nesten ikke å gjøre noe hjemme. Det er en seier hver gang jeg klarer å lage noe på verkstedet mitt. Det er helt rart, jeg har begynt å få stjerneskudd inne i hodet igjen, men jeg blitt mere våken også på en annen måte. Av å bruke LND. Så det kan være bivirkninger av det ene som ødelegger for det andre. jeg ser jeg har store problemer med å skrive, og har fått meg ny hjelp til alt som har med økonomi å gjøre. Men det er så forferdelig å ha det slik. Føler at jeg er utenfor meg selv. Har begynt å få igjen symptomer som jeg ikke har hatt på over to år. Har jeg sitter hører jeg på vifteannlegg som går på hele tiden. Det gir meg en voldsom forstyrrelse og jeg blir urolig og kvalm. Det er ikke slik som jeg fårestilte meg det. jeg ønsket meg et godt liv, men kan ikke få det slik som det er nå. Jeg må finne ut om hva er det jeg kan, hva er det jeg klarer og holde fokus på det. man alle har jo ting som en må gjøre og gjennomføre. Vanlige huslige ting. Det er der jeg ikke greier å få gjort det som jeg skal gjøre. Alt blir hengede etter, og  jeg orker ikke å ta meg sammen. Men så gjør jeg det og går på en smell, det gjør så vondt, i hele kroppen. Da verker det og jeg har smerter i mange dager. Så egentlig skulle jeg ha gjort litt hver dag. Jeg som var så bra i vinter. Man skal jo ikke klage. Jeg kjører bil, kan gå, jeg tar alle mine valg selv. Og jeg er så frisk at jeg klarer alt dette. Jeg er så frisk at jeg greier å sy litt. Men mere enn det er jeg ikke. Jeg er så glad for at jeg greier å være mor.

jeg har noen sokker som skulle ha vært lagt i sammen, jeg har noe ting som skulle ha vært ryddet i, jeg har noen regninger som skulle ha vært betalt, jeg har et liv som skulle ha vært levd, jeg har en hage som jeg elsker og ei symaskin som ikke er betalt. Men jeg klarer ikke å få dette sammen til en helhet for tiden. merkelig egentlig, men jeg klarer ikke å ta meg sammen, klarer ikke å tenke at dette er en periode i livet. jeg er eli av perioder i livet.

Vil har fred, fred for en stund. Som da jeg sitter å lytter til lydbok i Vågen og lager nye veskemodeller. Eller når jeg graver i hagen og drømmer om nye bed. Men jeg er jo helt håpløs etterpå. jeg er så ferdig, at jeg håper at noen har laget mat eller vasket kopper. Jeg kan ikke være ute i hagen så lenge om gangen. Det tar mest krefter.

Det hyggelige når ungen sier hei, og de vil prate om livet. Når de ringer å vil fortelle jeg har fått åtte femmer på skolen mamma. jeg skal bli lege, jeg skal bli ingeniør sier den andre. for et lykkehjerte som har vært syk hele deres liv gjør det godt å se at de klarer seg. At de har mål. At alle de samtalene oppgjennom har ført til noen. Jeg har aldri presset de til å gjøre lekser, men at de skulle finne ut og løse gåten med det å være på skolen selv. Jeg er så fornøyd og glad på deres vegne.

Nå skal jeg begynne å tegne og skrive igjen. Jeg trenger det. Jeg må få bukt med kvalmen, svimmelheta, surrringa og lynene i hodet. Og ved å tenke på noe helt annet går det bedre for en stund, en time eller to. Kanskje flere….hvis jeg er heldig…..

Advertisements

2 responses to this post.

  1. Posted by Rosa on 21.06.10 at 21:58

    Uff, du sliter du nå..:/ Blir lei meg, men jammen er du optimist, og da har du mye;) Tenker du skulle fått deg noe praktisk hjelp..Enten noe fra kommunen som hjemmehjelp eller noe sånt, eller fra frivillighetssentralen, et eller annet som kunne avlaste deg og hjelpe deg litt. Vet ikke hvor jeg hadde vert uten de snille damene som har vert her hos meg jevnlig i over fem år nå! Nå greier jeg meg for det meste selv, men enda får jeg ha de litt ved behov, litt til avlastning. På det meste har de vert en halv dag i uka. Du har to sønner, og du er ikke frisk, og driver på som om du skulle være det nesten? Synes det. Det kan jo ikke gå i lengden, ikke rart om du blir dårlig igjen. Er så skjørt dette her veit du, men skal ikke si for mye, for er fæl til å gjøre for mye sjøl.. Er så mye som frister, så fort å overdrive, vi har jo så lyst å leve litt også. Men det er bedre å overlate litt til andre og ta det litt mer med ro, enn å bli enda sykere og ikke klare noe. Håper du finner ut av det og får noen til å hjelpe deg.
    Koselig med et samlingspunkt som en spisestue er:)
    God klem t deg:)

    Svar

  2. Posted by lykkefund on 22.06.10 at 10:41

    Hei Rosa, jeg har ei som kommer en gang i blant og den bruker jeg til filosofisk prat. Noe som er veldig viktig for meg. Mye viktigere enn å rydde på kjøkkenbenken. Den blir tatt likevell. Men disse samtalene er uvurdelig. Plutselig er sokkene tatt under et program på tv, men de ligger for lenge. Men jeg sliter veldig med lyder ennå. Jeg er nok en mor og ønsker å være det. Fungerer veldig godt som det. Sikkert alt for snill, men hva gjør vel det. Jeg skal i banken i morgen. Værste er nederlaget med studiene. Det er virkelig ille. Men jeg skal klare det, må kanskje forandre litt på hvordan jeg skal gjøre det. Lå her i dag og tenkte på hva jeg er flink til. Som mor er jeg flink, og da kan jeg gjøre litt hjemme også. Det er når jeg må ut av huset og stresse det går litt galt for meg. Speielt når jeg må bruke hodet og det lyder på utsiden. Men jeg er vel bare syk da, og blir litt lei meg når jeg oppdaget at jeg ikke er så bra som jeg trodde. Eller at det har noe med stress å gjøre. Jeg som er rolig, trodde jeg. Men når jeg ser hva de andre klarer der opp jeg sitter så skal også jeg klare det. Men det vil bare ta litt lengre tid. Fordi min konsentrasjon er ikke helt bra og jeg må jobbe selv. Det er ingen lærer som står der å forteller. Jeg har ikke noe kommunikasjon med andre som leser det samme som meg. Ting Tar Tid, Rosa. Jeg får være tålmodig igjen og roe ned litt. Skal ha en skikkelig ferie og det skal bli deilig. Uten bøker, uten mas og skole…..kanskje litt søm. Finne igjen roen, føler meg så flink i et øyeblikk og så er jeg ikke det likevell. Men jeg har en god evne til å skrive ting ned og sove godt om natta likevell.

    Stor klem til deg Rosa 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: