Archive for the ‘hage’ Category

I et øyeblikk…….

Et lite øyblikk av livet trodde jeg at jeg var helt frisk.

 Jeg kunne gjøre alt jeg ønsket og mere til. At livet hadde vært så tungt å trist var glemt. Alle sorger var borte. Tenk hvor herlig det var, latteren satt løst hele tiden. Hodet var i topp slag, og alle inntrykk motakes med takk. Å begynne å lære igjen er så flott når en føler seg frisk.

Alt slukes med masse energi og flow, tenk at jeg hadde glemt hvordan det var. Å leve som frisk. Kanskje jeg ikke hadde ME likevell. Bare noe tull, kanskje jeg har vært utbrent og var begynt å komme meg på beina igjen. Tankene begynte å svirre. Og ja…kanskje det. Imens jeg lete etter ord og lette etter hva skal jeg gjøre nå. Og etterpå, jeg studerer jo….bare 4 leveringer det er jo ikke mye. Jeg klarer det så kjapt, ferdig lenge før jul tenkte jeg. Så flott!!! Jeg snekerte platt og begynte igjen med hagen min. Kanskje jeg klarer å få til levegger og flere bedd. Jeg drømte meg bort samtidlig som jeg begynte å snekre. Begynte å luke og plante. Jeg delte mine planter med andre. Sendte av gårde, i gledensrus glemte jeg at jeg var syk….. I det siste har jeg ikke gjørt noe, bare vært til.

 Bare vært rolig, for kroppen min sa stopp……du er ikke frisk ennå. Du går for fort frem…… Nå er jeg satt et år tilbake, kanskje nesten to. Jeg greier å konsentrere meg en time, jeg klarer å møte opp. Jeg klarer å vaske klær men ikke å legge i sammen. Jeg klarer å skrive, men alle ordene kommer feil….osv… Tilbake til start er det noe som heter. Jeg har glemt å hvile, det som jeg var veldig flink til. Jeg glemte å lytte til signalene som kroppen gir ut. Så nå er hodet tett igjen og hoven av smerte. Resten av kroppen er bare ingen ting, og har ikke vasket håret på en uke minst.

Så kan jeg heller bare nyte løvetannen så strak og sterk hun står der i hagen. Hun lyser opp med sin gule skinnenede blomst i solen. Og jeg gir vist ikke opp, fordi nå skal jeg skrue på 20 planker og lage levegg for babyplantene mine. Jeg er også en løvetann, og jeg orker ikke å sitte helt rolig nå som solen skinner ute og livet et herlig likevell. Fordi jeg skal bare huske på å hvile litt mere og oftere igjen så blir alt så mye bedre:-)

Advertisements

Så sint, så sint…..forbandet sint!!!!!

 

Jeg sitter på do og tisser og hører telefonen ringer et sted.

Jeg kan ikke ta den og ikke finner jeg den etterpå heller. Jeg blir så sint som jeg gud ikke kan huske på lenge. Så sint at jeg ikke hadde mere å gi. Så sinna at jeg føler jeg må rope kjempehøyt og jeg roper høyt!!!

 Jeg er så sint på meg selv fordi jeg har jobbet så hardt i dag. Jeg er så sint fordi jeg vil så mye mere, og fordi at jeg er så himla syk. Jeg burde ha klart å besinne meg.

Jeg er så sint fordi en nabo stirrer på meg hele tiden når jeg holder på ute. Jeg er så sint fordi jeg ønsker meg litt fred!!!Jeg blir så sliten av å ikke føle meg vel ute når noen går frem og tilbak og ser på meg. Om jeg gjør alt riktig, om jeg har tatt rette skruen, følgt forskriftene eller har brukt vater……. Grrrrrr….jeg fant ikke den heller og masse annet i dag!!!!!!!!!!

Men slik er det når jeg skal begynne å gjøre noe, og han oppdager det. Jeg klarer ikke å holde ut, enda han er helt harmløs mann. Uskyldig, men jeg sa at han kunne hjelpe meg i stedet for å stå der å glo på meg. Og så gikk jeg inn!!!! I rein fustrajon!!!

Tenk så sint kan en bli, bare fordi en ikke rekker å ta en telefon vil noe si. Som lå under teppet over dyna mi!!!

Men det er ikke slik, jeg har nesten laget en liten platt utenfor huset mitt i dag, uten vater, men med glød og iver. Jeg kan vatre den opp skikkelig etterpå. Når jeg finner det igjen. Eller hvis jeg kjøper et nytt i morgen. Men hadde som mål å bli ferdig med dette i dag!!!!!

Skitens MEnnnnnnnn, hater den, jeg hater å være syk….

Jeg hater å ikke få til noe og jeg hater å ikke ha krefter nok til å klare dette.

Jeg er så sint fordi jeg bare må klare alt selv i mitt liv, alltid alene uansett hva jeg skal begynne på. OK…jeg har verdens snilleste unger, men jeg må klare ting uten dem også. Men det ender som ofte opp med at jeg må gjøre ting selv. Sukkkkkkkk……Dagens lille tale…

Skal liste meg ut i håp om at jeg skal få til dette helt selv….hikst…tørke noen tårer og reise seg opp igjen…jeg blir ikke bedre av å sitte her å deppe!

Vinter tid, vente tid, vakker tid!

En elsker den hvite sneen.

En venter på den yrende grønne våren.

I mens er det vakkert ute!!

Det får meg til å tenke gode tanker, finne igjen gode minner og lage noen vakre minner igjen. De fine guttene mine viste litt råskap, guttene ble gutter igjen i vinteren og viste at de skulle bli menn en dag!!

De viste muskler i snøen og lekte ute bar overkropp. Levede og lett, under greiner av snø, rullet rund og to armhevinger. Da er jeg stolt mor som ser guttene er friske og ler. Smiler og leker i snøen. Tenk på livet, lev livet mens en venter på noe som en håper skal bli bedre. Men det er jo ikke sikkert. Så jeg gleder meg over vintertid, og venter på noe vakkert og godt(våren) Og livet er vakkert, det finnes så mye skjønnhet ute nå. Jeg ble innspirert av          http://moseplassen.com/  og de fine nydelige vinter bildene. Og jeg fikk mange flotte bilder i hodet. Måtte ut å ta noen natt vinter bilder. De ble fine.   Skal prøve å legge noen ut.

Nede i hagen.

Istapper på min blåregn.