Archive for the ‘kognetiv svikt’ Category

De som kommer og går.

Det gjelder hele livet mitt.

Jeg møter så mange herlig mennesker i livet. Men ender opp alene som vanlig. Det er så deprimerende.  Og jeg ender opp alene igjen. Det er jeg veldig lei meg for, fordi jeg føler meg så alene. Det gjør at jeg ikke har noen voksne å dele tanker med. Ikke har noen voksne å le i lag med, eller å lære noe nytt av. Jeg savner det inn i hjertet mitt. Jeg savner å ha noen som kan sende meg en melding, vil du komme over en tur eller noe så enkelt som har du det bra. Men slik er det vel å være syk, å være bare til. Der en ikke  hatt skikkelig sosial omgang med andre. Der en må jobbe seg opp og opp hele tiden. Jeg føler jeg prøver og jeg feiler. Jeg har ikke godt språk ennå. Det hemmer meg veldig. Jeg har ikke alt perfekt, men jeg prøver å leve. Jeg prøver å finne meg jobb, og studere. Men jeg er fremdeles alene. Om det er morro, nei det er surt. Og jeg blir veldig sliten av det. Jeg har gitt opp og tar det som kommer i stedet og gleder meg over det. Jeg må slutte å være skuffet, men i stedet være glad og fornøyd.

Og det må jeg jobbe aktivt med hele tiden. Jeg kan ikke sitte å surmule. Jeg må i stedet nyte de gledene jeg har fått. Kanskje ikke helsa mi tåler så mye heller, så jeg får roe ned og heller tenke på de fine tingene som jeg har og kan. Fine ungene jeg har og at jeg klarer å å være så frisk som dette. Og la dagene gå som de faller seg. Fordi jeg kan jo bli det motsatte hvis jeg holder på for mye også. Så jeg lar vær å velge sure dager uten venner. Men fortsetter som før og lever mitt liv alene. Om det er enkelt. Nei det er ikke det. Men det er jo det jeg kan. Og jeg klarer det også.

Da er min kreativitet min energikilde. Men som den gode følelsen jeg opplevde i dag ga meg oppdrift og energi. Å møte andre med samme interesse. Enda jeg kanskje er en irritasjon når jeg ikke greier å finne de enkleste ord eller mening. Noe som er vanskelig for meg. Jeg har alle ordene inne i hodet mitt. Det som ha hatt slag dette, alle ordene er der men kommer ikke ut.  Får problemer med ord og gjøre meg forstått. Men likevel har jeg en god følelse. Når jeg tenker over hva jeg har klart er det morro uansett.

Livet er å mestre problemene som kommer. Uansett om de er store eller små. Det å ha Me gjelder det å mestre alle dager. Men en skal bare ta vare på de gode og nyte livet. Jeg har mistet mye, men så mye lykke og godhet jeg har fått tilbake. Om det kognetive ikke kommer tilbake, har jeg jo et liv likevell som jeg skal leve. Jeg kan jo sy litt og gjøre andre ting som gir meg glede og energi.

Jeg prøver å følge med på nyere forskning men orker ikke å engasjere meg voldsomt i det. Men er veldig glad for at andre gjør det, slik at jeg som mange andre kan lese litt og ha et øye på hva som skjer. Tusen takk til alle dere.

Alle bildene er tatt på fjellet i Gjevillvassdalen. Med utsikt over vannet.

Nydelig tur i lag med hunden Rita første helga i september. Om jeg brukte for mye energi, jo kanskje. Men jeg hadde ikke sett den flotte utsikten hvis jeg ikke hadde gått opp der. Brukte to timer opp og en time ned igjen.