Archive for the ‘posetive tanker’ Category

De som kommer og går.

Det gjelder hele livet mitt.

Jeg møter så mange herlig mennesker i livet. Men ender opp alene som vanlig. Det er så deprimerende.  Og jeg ender opp alene igjen. Det er jeg veldig lei meg for, fordi jeg føler meg så alene. Det gjør at jeg ikke har noen voksne å dele tanker med. Ikke har noen voksne å le i lag med, eller å lære noe nytt av. Jeg savner det inn i hjertet mitt. Jeg savner å ha noen som kan sende meg en melding, vil du komme over en tur eller noe så enkelt som har du det bra. Men slik er det vel å være syk, å være bare til. Der en ikke  hatt skikkelig sosial omgang med andre. Der en må jobbe seg opp og opp hele tiden. Jeg føler jeg prøver og jeg feiler. Jeg har ikke godt språk ennå. Det hemmer meg veldig. Jeg har ikke alt perfekt, men jeg prøver å leve. Jeg prøver å finne meg jobb, og studere. Men jeg er fremdeles alene. Om det er morro, nei det er surt. Og jeg blir veldig sliten av det. Jeg har gitt opp og tar det som kommer i stedet og gleder meg over det. Jeg må slutte å være skuffet, men i stedet være glad og fornøyd.

Og det må jeg jobbe aktivt med hele tiden. Jeg kan ikke sitte å surmule. Jeg må i stedet nyte de gledene jeg har fått. Kanskje ikke helsa mi tåler så mye heller, så jeg får roe ned og heller tenke på de fine tingene som jeg har og kan. Fine ungene jeg har og at jeg klarer å å være så frisk som dette. Og la dagene gå som de faller seg. Fordi jeg kan jo bli det motsatte hvis jeg holder på for mye også. Så jeg lar vær å velge sure dager uten venner. Men fortsetter som før og lever mitt liv alene. Om det er enkelt. Nei det er ikke det. Men det er jo det jeg kan. Og jeg klarer det også.

Da er min kreativitet min energikilde. Men som den gode følelsen jeg opplevde i dag ga meg oppdrift og energi. Å møte andre med samme interesse. Enda jeg kanskje er en irritasjon når jeg ikke greier å finne de enkleste ord eller mening. Noe som er vanskelig for meg. Jeg har alle ordene inne i hodet mitt. Det som ha hatt slag dette, alle ordene er der men kommer ikke ut.  Får problemer med ord og gjøre meg forstått. Men likevel har jeg en god følelse. Når jeg tenker over hva jeg har klart er det morro uansett.

Livet er å mestre problemene som kommer. Uansett om de er store eller små. Det å ha Me gjelder det å mestre alle dager. Men en skal bare ta vare på de gode og nyte livet. Jeg har mistet mye, men så mye lykke og godhet jeg har fått tilbake. Om det kognetive ikke kommer tilbake, har jeg jo et liv likevell som jeg skal leve. Jeg kan jo sy litt og gjøre andre ting som gir meg glede og energi.

Jeg prøver å følge med på nyere forskning men orker ikke å engasjere meg voldsomt i det. Men er veldig glad for at andre gjør det, slik at jeg som mange andre kan lese litt og ha et øye på hva som skjer. Tusen takk til alle dere.

Alle bildene er tatt på fjellet i Gjevillvassdalen. Med utsikt over vannet.

Nydelig tur i lag med hunden Rita første helga i september. Om jeg brukte for mye energi, jo kanskje. Men jeg hadde ikke sett den flotte utsikten hvis jeg ikke hadde gått opp der. Brukte to timer opp og en time ned igjen.

Advertisements

Lykke

Hva er egenlig lykke?

Jeg undres mange ganger på det. Fordi en skal ha det til å bli noe kjempestort.

Enn hvis det bare er noe lite og deilig og som kommer i rykk og napp i livene våre.

Enn hvis en leter etter lykke hele livet og ha gått glipp av lykken som har vært der hele tiden.

Jeg ser på lykke som en følese av glede og omsorg der jeg gir og tar i mot. Der jeg kan være i sentrum for en glede som jeg ikke nødvendigvis har nytte av, men som jeg kan nyte i et øyeblikk av livet mitt. Jeg ser på lykken som en berikelse og til undring.

Og ikke minst beundrer jeg lykken og lykkefølelsen. Jeg tar meg i det hver dag i hvor heldig jeg er som lever og kan ha evnen til å nyte det i tillegg. Der det er så mye elendighet, hat og fortvilelse. Der det er så mange negative tanker på en gang. Der livene til folk endrer seg fordi en ikke greier å nyte de små stundene fordi de ikke kan nyte gleden over å mestre eget liv. Mange har mistet evnen over å hoppe og danse av glede over små ting.  Jeg husker en gang ikke for så lenge siden greide jeg å legge tapet hjemme( på en vegg) og jeg jublet  så jeg stanget hodet i dørkarmen. Tullete ja kanskje for noen, men for meg var det ingen selvfølgelighet å klare det. Jeg var så stolt og så glede over å ha mestret det. Ingen som ser på meg at jeg er syk, men inne i meg må jeg juble og glede meg over det å ha klart. Det er så viktig for meg.

Jeg skal hoppe av glede over å ha overlevd denne dagen også. Da får jeg større glede av å våkne i morgen uten at kroppen har med seg vonde tanker og store smerter som minner inne i hjernen. Jeg er overbevist om at hvis en tenker gode tanker, blir helsa mi bedre. Og jeg tenker godt om andre også. Det hjelper på veldig da jeg innimellom snakker med mange som er negative, eller som prøver å vise at de ikke er det, men som syrer igjennom likevell. Tungt noen ganger, men så tenker jeg la dem være slik de er. De har selv valgt sine tanker, også de tanker om hva lykke eller vellykket en  er.  Jeg har troen på at den følelsen sitter inne i det dypeste på mennesket. Der sitter også mange posetive endorfiner som er med å gir kroppen tilgang på lykkefølese. Den er viktig for å fungere til daglig og hjelper kroppen til å se etter gode ting i livet.

For mange vil dette høres ut som fjas, og tull. Og kanskje er det det, men hos meg er det en ide om at vi trenger godhet, latter, glede og lykke i livet for at det skal være godt og kjennes godt ut. Jeg er ingen kjemiker eller lege, jeg er ingen forsker eller teoretiker. Men livsmenneske kan jeg kalle meg. Jeg er og lever. Jeg nyter og ser de undreligste ting i rundt meg.

Jeg fikk en merkelig følese i dag, snøen la seg og det rann vann i trappa på verkstdet mitt ute. En lang murtrapp.  Og så dyppet jeg skoene i vann og gikk egne fotspor i trappa. Det ga meg en merkelig deilig følelse. Som en sti, der jeg skulle gå mange ganger og ha stor glede av den. Det er viktlig med slike rare ting.

Nå skal jeg nyte natten og dens drømmer. Og jeg håper at englene er med meg resten av denne uken. Jeg trenger dem fordi jeg skal ha konfirmasjon. Og helsa mi er veldig dårlig for tiden. Så vi får nyte samværet i lag med familien og så håper jeg forståelse for at jeg ikke greier å ordne opp i alt. Spesielt ute da det har vært så himmelsk dårlig vær. Men jeg tror det vil gå veldig bra til slutt. Og nå kjenner jeg varme i hele kroppen over at jeg kom meg igjennom denne dagen også. KLem til alle som er innom å leser.

http://www.ordtak.no/index.php?emne=Lykke

Nye linker

http://www.forskning.no/artikler/2005/desember/1135089655.66

http://www.klikk.no/helse/samliv/article379706.ece

http://www.dagbladet.no/kultur/2007/08/04/507928.html

En flom av glede og kreativitet.

Når en flom av glede og kreativitet forløser en glede som er så god at jeg ikke har ord for det. En glede som ikke noen kan ta i fra meg, en som jeg kan kalle for lykke i øyeblikket. En herlig følelse gir det meg. En følese av å mestre en ny teknikk, og nye oppgaver i livet. Jeg ser at jeg er og jeg kan gjøre noe helt unikt. Noe som bare er meg. Noe som bare jeg gjør. Det gjør godt. Man trenger ikke å gå i samme flyt som alle men prøve å være seg selv. Og utfordre seg selv. Jeg gjør det nå og bruker masse krefter mot missunnelse, og løse opp i egne fordommer og hva jeg klarer å gjøre. Det er mange som ikke forstår og som ikke tenker på at det er min rekreasjon i det å  være kreativ. Der kan jeg gjøre meg frisk. Har tenkt mye på den problemstillingen over det å bruke egen kreavtivitet til å gjøre meg til et bedre mentalt liv. Et liv der jeg og min fantasi står i sentrum. Det er så mye alvor i folks verden. Den virkelige. Den som vi alle skal være så seriøse i, men jeg vil ikke være en del av den. Kan ikke det heller ikke da helsa mi tilsier at jeg må roe ned tanker om å være normal. Jeg vil ikke bli normal og kjedelig. Men ha noen verdifulle dager i en kreativ verden.

Jeg skal legge ut nye bilder av bilder som jeg har sydd. Jeg har laget mange, noen blir bra og andre blir kjempebra!!!!

Å finne seg selv, eller om å finne seg selv?

Hva er egentlig meningen?

Er det å finne seg selv?

Eller om en finner seg selv?

Jeg har tenkt på dette i hele dag. Jeg tenkte kanskje det var like viktig å bare være seg selv og ikke tenke så mye på å finne seg selv. Inne i mitt hode vil det føre til masse stress. Og Rare tanker. Eller er det bare mine fordommer med det å finne igjen seg selv, finne ut hvem en er og lage masse krøll fordi en setter i gang masse tanker som en føler en ikke har bruk for. Eller har jeg også det, muligens. Men det passet dårlig akkurat nå som jeg har kontroll på livet. Og ønsker ikke å bruke tid på å finne meg. Jeg er jo her, jeg lever og jeg blir jo ingen annen. Eller blir jeg en annen bare ved å begynne å sette i gang slike tankeprossesser. Fordi hva kan det gjøre med livet mitt, om jeg finner igjen meg selv. Oh hvor finner en igjen seg selv. I gamle sure tanker eller gode minner. Jeg tror det er i skapelsen av nye minner. Vakre minner som en kan ta med seg vidre. De gamle tankene og de gamle syndene som raskt dukker opp i en slik hvem er jeg prosess er vel ikke ønskelig. Ikke for meg i allefall. Jeg har ingen drømmer om å synge gamle sanger hvis ikke de samme folkene er der og sang dem i lag med meg.  Og de har jo funnet nye sangere og nye sanger. Jeg kan ikke sitter her å nynne for meg selv og mimre gamelt liv, gamle meg. Jeg vil ikke være gamle meg. Jeg vil være den meg som livet har jobbet med. Den som både himmel og helvete har vært innom. Og det gode har seiret. Jeg tror ikke en skal lete i gamle tinger, men heller føle litt mere. Føle på hva ønsker jeg utav mitt liv. Hva ønsker jeg å gjøre på? Og hvor kan jeg starte,  hvor kan livet mitt starte på ny og på ny for hver dag som går. Jo inne i hodet mitt når jeg våkner og gleder meg til å gjøre noe flott og godt. Der jeg kan bidre med posetiv energi og gode tanker. Men kanskje er jeg for kjedelig fordi jeg ikke orker å finne meg selv. Hva skjer hvis jeg finner meg selv etter mange års forskning og jeg er sliten og klar. Har ikke greid å oppnå annet enn å forske på å finne meg selv. Enn hvis skuffelsen blir så stor over oppdagelsen over meg selv som vesen, væremåte, negative handlinger og tankemåte. Hvem vil være min venn. Eller har man tid til venner, eller kanskje en bare bruker dem i sitt eget forsknings prosjekt om seg selv. Og alle går lei av en og faller fra en etter en……

Men livet faller også fra. Fordi en blir liggende å lure med gamle vaner, og gamle tanker i stedet for å skape noen nye. Og de trenger ikke å være i verdensklasse, men at en bare prøver å være seg selv. Prøver å finne frem i framtidsjungelen og finner igjen seg selv. Der kom ordet igjen: Finner igjen seg selv. Men nå i framtiden. Ikke i fortiden som mange har for vane å gjøre. Mange leter etter noe fortiden for å finne frem i fremtiden. Jo, ja, kanskje terapautene liker det slik, og kanskje står det i boka. Men mitt liv må leves når jeg lever i dag og fremover. Jeg kan ikke ta igjen det glemte eller den tapte tiden. Jeg kan ikke bruke igjen den tiden foran TV og heller sy i stedet. Eller gå tur med hunden. Men livet har en sammenheng i forhold til nye og gamle opplevelser og tanker. Og de kommer ikke bort, de er der inne i hodet. Men man velger selv å bruke dem, spesielt utad. Hvordan er vi og hvilke tanker har vi? Om hva? om hvordan en skal finne seg selv, da må man i allefall leve livet sitt selv, ikke oppofre seg selv, men vær stolt over de valgene som er gjort. Være stolt over glede og sorgene. Og Ta lærdom av hatet, grusomhetet og husk hvordan en kom seg utav det. Fordi det er noe som fungerte og som former en til de er er ikke hva en var engang. Fordi det er så lett å falle tilbake på gamle synder, så en må vise styrke og mot.

Nå har jeg funnet ut at jeg har det veldig bra og hva kan man forlange noe mere. Finne seg selv i tillegg, eller gå å tenke på om jeg noen ganger finner igjen meg selv. Tankene er kommet ut i fra en samtale jeg hadde i dag og om hvor viktig det var i livet å finne seg selv, og hvor viktig det er å realisere deg selv hele tiden. Finne igjen gamle minner. Desverre passer det ikke for meg, og jeg håper ikke jeg ble for bestemt om at det passer ikke for meg. Og jeg orker ikke noe mere slike hentydninger på det området til meg. Jeg har det veldig bra og trives så godt med det livet jeg har i dag. Og hvordan fremtiden vil bli ser jeg når jeg passer nye dager og om jeg benytter meg av muligheter eller bare sitter å venter på gjerdet og ser ned på alle som lar livet sitt pasere i gamle minner eller søken etter seg selv. Eller om jeg sitter på gjerdet og dingler med beina og synger en liten blåbærvise til glede for alle maurene, blomstene og bier for bare flyr fordi. Og jeg vil la tid være tid, og nyter livet så godt som jeg kan!!

Vinter tid, vente tid, vakker tid!

En elsker den hvite sneen.

En venter på den yrende grønne våren.

I mens er det vakkert ute!!

Det får meg til å tenke gode tanker, finne igjen gode minner og lage noen vakre minner igjen. De fine guttene mine viste litt råskap, guttene ble gutter igjen i vinteren og viste at de skulle bli menn en dag!!

De viste muskler i snøen og lekte ute bar overkropp. Levede og lett, under greiner av snø, rullet rund og to armhevinger. Da er jeg stolt mor som ser guttene er friske og ler. Smiler og leker i snøen. Tenk på livet, lev livet mens en venter på noe som en håper skal bli bedre. Men det er jo ikke sikkert. Så jeg gleder meg over vintertid, og venter på noe vakkert og godt(våren) Og livet er vakkert, det finnes så mye skjønnhet ute nå. Jeg ble innspirert av          http://moseplassen.com/  og de fine nydelige vinter bildene. Og jeg fikk mange flotte bilder i hodet. Måtte ut å ta noen natt vinter bilder. De ble fine.   Skal prøve å legge noen ut.

Nede i hagen.

Istapper på min blåregn.