Archive for the ‘vår’ Category

I et øyeblikk…….

Et lite øyblikk av livet trodde jeg at jeg var helt frisk.

 Jeg kunne gjøre alt jeg ønsket og mere til. At livet hadde vært så tungt å trist var glemt. Alle sorger var borte. Tenk hvor herlig det var, latteren satt løst hele tiden. Hodet var i topp slag, og alle inntrykk motakes med takk. Å begynne å lære igjen er så flott når en føler seg frisk.

Alt slukes med masse energi og flow, tenk at jeg hadde glemt hvordan det var. Å leve som frisk. Kanskje jeg ikke hadde ME likevell. Bare noe tull, kanskje jeg har vært utbrent og var begynt å komme meg på beina igjen. Tankene begynte å svirre. Og ja…kanskje det. Imens jeg lete etter ord og lette etter hva skal jeg gjøre nå. Og etterpå, jeg studerer jo….bare 4 leveringer det er jo ikke mye. Jeg klarer det så kjapt, ferdig lenge før jul tenkte jeg. Så flott!!! Jeg snekerte platt og begynte igjen med hagen min. Kanskje jeg klarer å få til levegger og flere bedd. Jeg drømte meg bort samtidlig som jeg begynte å snekre. Begynte å luke og plante. Jeg delte mine planter med andre. Sendte av gårde, i gledensrus glemte jeg at jeg var syk….. I det siste har jeg ikke gjørt noe, bare vært til.

 Bare vært rolig, for kroppen min sa stopp……du er ikke frisk ennå. Du går for fort frem…… Nå er jeg satt et år tilbake, kanskje nesten to. Jeg greier å konsentrere meg en time, jeg klarer å møte opp. Jeg klarer å vaske klær men ikke å legge i sammen. Jeg klarer å skrive, men alle ordene kommer feil….osv… Tilbake til start er det noe som heter. Jeg har glemt å hvile, det som jeg var veldig flink til. Jeg glemte å lytte til signalene som kroppen gir ut. Så nå er hodet tett igjen og hoven av smerte. Resten av kroppen er bare ingen ting, og har ikke vasket håret på en uke minst.

Så kan jeg heller bare nyte løvetannen så strak og sterk hun står der i hagen. Hun lyser opp med sin gule skinnenede blomst i solen. Og jeg gir vist ikke opp, fordi nå skal jeg skrue på 20 planker og lage levegg for babyplantene mine. Jeg er også en løvetann, og jeg orker ikke å sitte helt rolig nå som solen skinner ute og livet et herlig likevell. Fordi jeg skal bare huske på å hvile litt mere og oftere igjen så blir alt så mye bedre:-)

Vinter tid, vente tid, vakker tid!

En elsker den hvite sneen.

En venter på den yrende grønne våren.

I mens er det vakkert ute!!

Det får meg til å tenke gode tanker, finne igjen gode minner og lage noen vakre minner igjen. De fine guttene mine viste litt råskap, guttene ble gutter igjen i vinteren og viste at de skulle bli menn en dag!!

De viste muskler i snøen og lekte ute bar overkropp. Levede og lett, under greiner av snø, rullet rund og to armhevinger. Da er jeg stolt mor som ser guttene er friske og ler. Smiler og leker i snøen. Tenk på livet, lev livet mens en venter på noe som en håper skal bli bedre. Men det er jo ikke sikkert. Så jeg gleder meg over vintertid, og venter på noe vakkert og godt(våren) Og livet er vakkert, det finnes så mye skjønnhet ute nå. Jeg ble innspirert av          http://moseplassen.com/  og de fine nydelige vinter bildene. Og jeg fikk mange flotte bilder i hodet. Måtte ut å ta noen natt vinter bilder. De ble fine.   Skal prøve å legge noen ut.

Nede i hagen.

Istapper på min blåregn.